Innen industrielle materialapplikasjoner er polypropylen (PP) ark mye brukt i flere scenarier på grunn av deres enestående egenskaper som lett vekt, sterk korrosjonsmotstand og praktisk prosessering. For eksempel kan produkter som matemballasjebokser som krever sikkerhet og ikke-toksisitet, eller deler som bilinnredning av biler som krever materiell styrke, alle sees. Spesifikt vil sammensetningen direkte påvirke materialegenskapene, for eksempel nøkkelindikatorer som strekkfasthet og lysoverføring, så vel som de viktigste sikkerhetsproblemene, spesielt innen emballasje som direkte kontakter mat, noe som krever streng overholdelse av hygiene -standarder.
Hovedkomponentene i PP -ark: Polypropylen (PP)
Innen industrielle materialapplikasjoner er polypropylen (PP) ark mye brukt i flere scenarier på grunn av deres enestående egenskaper som lett vekt, sterk korrosjonsmotstand og praktisk prosessering. For eksempel kan produkter som matemballasjebokser som krever sikkerhet og ikke-toksisitet, eller deler som bilinnredning av biler som krever materiell styrke, alle sees. Spesifikt vil sammensetningen direkte påvirke materialegenskapene, for eksempel nøkkelindikatorer som strekkfasthet og lysoverføring, så vel som de viktigste sikkerhetsproblemene, spesielt innen emballasje som direkte kontakter mat, noe som krever streng overholdelse av hygiene -standarder.
Når det gjelder kjernesammensetningen til PP -ark, har polypropylen som hovedkomponent unike molekylære egenskaper. Fra perspektivet av kjemisk struktur er det ganske enkelt en langkjedestruktur dannet ved å koble mange propylen (C₃h₆) små molekyler. I henhold til de forskjellige arrangementene av molekylkjeder, kan den deles inn i tre typer: den første er isotaktisk struktur, det vil si at molekylene er ordnet pent som soldater i en linje. I dette tilfellet vil materialet være vanskeligere, men lett å sprekke, for eksempel plastbeholdere som må tåle et visst trykk; Den andre er syndiotaktisk struktur, der molekylkjedene er ordnet vekselvis. Denne strukturelle ordningen vil gi forskjellige fysiske egenskaper; Den tredje er en forstyrret tilfeldig struktur. Selv om den ser mer gjennomsiktig ut, er den faktiske styrkeytelsen ikke ideell.
Fra perspektivet på fysiske egenskaper påvirker graden av krystallisering av dette materialet direkte brukseffekten. For eksempel er materialer med høy krystallinitet mer egnet for scener som krever høye temperaturmotstand, fordi smeltepunktet deres vanligvis kan nå {{0}} grader Celsius, som fullt kan imøtekomme behovene til termisk prosessering. Når det gjelder vektytelse, er tettheten omtrent 0. 03-0. 06G\/cm³ lavere enn for polyetylen (PE). Denne subtile forskjellen er spesielt viktig i utformingen av lette produkter, for eksempel våre vanlige drikkflaskehetter eller medisinske sprøytedeler.
Utvidelsen av sammensetningen av PP -ark innebærer hovedsakelig tilsetning av tilsetningsstoffer og materialmodifisering
Når det gjelder bruk av tilsetningsstoffer, er hovedmålet å forbedre flytende materiale under prosessering, for eksempel å tilsette smøremidler for å gjøre smelten jevnere, eller bruke tøffere for å forbedre påvirkningsmotstanden til materialet, eller bruke fyllstoffer for å erstatte noen råvarer for å spare kostnader. Ting som myknere brukes hovedsakelig for å gjøre materialet mykere og mer fleksibelt, men det skal bemerkes at ftalater ikke kan brukes i matemballasje. Det er også antioksidanter, for eksempel hindrede fenoler som BHT, som ofte brukes for å forhindre aldringsproblemer under prosessering av høy temperatur.
Valg av tilsetningsstoffer vil ha mange effekter. Enkelt sagt, når du velger tilsetningsstoffer, bør behandlingen vurdere temperaturjustering. For eksempel kan bruk av myknere redusere støpemperaturen, men størrelsen på delene er utsatt for deformasjon. Når det gjelder ytelse, gjør tilsetningen av herdingsmidler det motstandsdyktig mot å falle, men strekkfastheten til materialet kan bli kompromittert. Krav til miljøvern er også et sentralt poeng. Noen stabilisatorer som inneholder tungmetaller er nå eksplisitt forbudt av mange land.
Sammensetningsforskjellen mellom kopolymer PP og homopolymer PP
Homopolymer PP er som plast laget av en enkelt råstoff. Den har høy krystallinitet og er derfor hard, egnet for deler som bilstøftere som trenger å tåle kollisjoner. Copolymer PP vil bli blandet med hjelpematerialer som etylen eller buten, og er delt inn i to typer i henhold til forskjellige arrangementer: Tilfeldige kopolymerer har utmerket gjennomsiktighet og fleksibilitet, og kan brukes som matkonserveringsmidler; Blokk -kopolymerer har enestående påvirkningsmotstand, og er veldig egnet for deler som ofte blir støtet, for eksempel kjøleskapsskall.
Effekten av komposisjonsforholdet på ytelse kan forstås som følger: jo mer kopolymermonomerer tilsettes, jo mer elastisk er materialet, men styrken vil avta. For eksempel, når etyleninnholdet tilsettes til 10% til 15%, kan påvirkningsmotstanden økes ti ganger, men materialstyrken kan falle med 20% til 30%. I dette tilfellet må formelforholdet justeres i henhold til det spesifikke applikasjonsscenariet i industriell produksjon.
Endringer i sammensetningen av resirkulerte PP -ark
1. Kjemiske effekter av gjentatt behandling
· Etter flere prosesseringer vil molekylkjedene inne i materialet bryte og grenen, noe som direkte vil føre til en økning i smeltefluiditet, det vil si at det er vanskeligere å kontrollere morfologien under prosessering.
2. Problemer med rester og nedbrytningsprodukter
· Under oksidasjonsbetingelser med høy temperatur vil det bli produsert stoffer som karbonyl- og nedbrytningsprodukter som hydroksyl, noe som vil redusere materialets renhet.
3. Løsninger på ytelsesforringelse
· For eksempel kan strekkfastheten synke med omtrent 30%, og fargen vil bli gulaktig. På dette tidspunktet er det nødvendig å legge til en kompatibilisator eller et forsterkende middel (for eksempel noen spesielle tilsetningsstoffer) for å forbedre den.
Sammensetningsstandarder for PP-ark med matkvalitet og industriell kvalitet
1. Kjernets standarder for matkvalitetsmaterialer
· Det må være i samsvar med internasjonale sertifiseringsstandarder som FDA, og stoffer som ftalater kan ikke brukes.
· Migrasjonstesting avhenger hovedsakelig av om skadelige komponenter vil bli utfelt når materialet kommer i kontakt med mat.
2. Søknadsegenskaper for industriell kvalitet materialer
· Å tillate bruk av tilsetningsstoffer som ikke er mat, som er billigere og egnet for scenarier som bygningsbrett som ikke krever høy sikkerhet.
3. Nøkkelpunkter for sertifiseringstesting
· Matkvalitetsmaterialer bør fokusere på å teste innholdet i tungmetaller, og også gjennomføre migrasjonseksperimenter som simulerer matkontaktmiljøer.
Konklusjon
1. Korrelasjon mellom ingredienser og ytelse
· De strukturelle egenskapene til polypropylen bestemmer den grunnleggende ytelsen, for eksempel styrke eller åpenhet, mens tilsetningsstoffer og modifiserte behandlinger gir materialet flere muligheter.
2. Fremtidig utviklingsretning
· Biabasert materialretning: Bruk fornybare ressurser som maisstivelse som råvarer for å redusere karbonutslipp i produksjonsprosessen.
· Nedbrytbar retning: Tilsett stivelse eller PLA -ingredienser til materialet slik at det kasserte materialet kan dekomponeres i det naturlige miljøet
